Så havnet jeg her igjen. Midt oppi alt rotet. Blant menn med hatter og barn med fjær. Ingen forteller meg hva jeg skal gjøre. Ingen forteller meg hvor jeg bør gå. Ei heller ingen som forteller meg hvor linjen vil slutte. Kanskje det er for det beste? Frihet sies å være menneskets beste venn. Men hvem er vi, om vi ikke er forpliktet til noe? Hvem er vi, om vi ikke lever i et organisert samfunn? Hvem er vi, om vi kun svever uten å vite hvor høyt, hvor lavt, hvor dypt eller hvor langt?

Jeg havnet her. Hvor nå?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende